Den Gong wa et regti Sommer,
Folk gik rundt å puust å Værrm,
hjeel wo Eng wa fuld a Blommer,
å æ Bi tow te å swærrm.
Åldting wa så glad å løwwend,
i hwæ Busk dæ wa en Ree,
hwor æ Unger ett wa fløwwen,
gavt di høwt å skreg a Glee.
I æ Haww de vryyld mæ Kållworm,
de wa nowwe sluugwon Kåål,
i æ Grejs dæ smutt en Stållworm
å en Fiebjen udden Håål.
Høwt tevejrs en Lærke kimet
som en Klokk, en knap ka høør,
ve æ Mødding lo en grimet
Sow å gnobbet dwask si Øør.
I en Mues mæ Dynd å Lævver
sad æ Frøer å sang Bas,
Kjøer gik å gumlet Klævver
trimmeltykk å wal tepas.
I æ Skow æ Kukkmand kukket,
Rådyr sprang i Hejn å Krat,
å en -lille Skowwbæk klukket
i en Lawwning Daw å Nat,
Kjønnest wa Wohærres Himmel,
åå, hwo wa en dyev å blo,
en kund si sæ glad å swimmel
o di tuwsend Stjanne smo!
Teksten forekommer i følgende publikationer:
| Megstur af Anton Berntsen (1925) |
Copyright ISCA Software 2023-