Bemærk: Denne tekst er ikke korrekturlæst (endnu)!
En Kuen kund a jo wal ha fåt,
få dæ wa nok, dæ villd,
så kund en no ha håed et godt
å løwet som te Gillde
Dæ wa så manne Pigger smo,
dæ gjaan nok håd så ja,
men a kund ett besind mæ o,
hwem a dem a vild ha.
Den lille Ann kund dååns så pæen,
å hun kund mier end de,
men vi kund ålde ræt blyw kjæend,
å de kund ett blyw te.
Nielsine bløw så haste gal,
å Sessel wa en Trat,
jen wa få bre å jen få smal,
å jen wa fuld a Pjat.
A so mæ for å tændt mæ om,
å diemæ gik æ Ti,
mi Hoer bløw gro, mi Røkk bløw krum,
å så wa de fåbi.
De knivve let ivessomda
å hold æ Kinder taar,
en arrig Kuen æ strenng å ha,
men ingen Kuen æ vaar!
Teksten forekommer i følgende publikationer:
| Udvalgte Jydske Digte 1968 af Anton Berntsen (1968) |
Copyright ISCA Software 2023-