Bemærk: Denne tekst er ikke korrekturlæst (endnu)!
Næer en snakke mæ syyg Folk om, hwa di skåe,
så tØgges di fliest jo, te de æ få håt,
så sæje di gjaan om den Swaghjed di håe,e
De æ da en grimme Syggen, en hå fåt!
Men Gammel Hanne, dæ såen æ plawet
a Jegt i hind Bjen, te hun slæt ett ka go,
ino -hår en ålde hoerj hun hå klawet,
hind gue Humør ka en knap nok fåsto.
'A håer et møj bæjjes end a fåtjen et',
ka hun somtie sæjjyi sæ Ile hun så småt.
»Te Tie de rywe jo noki æ Bjen let;
men hwa gjTde, næer en sjel håer et godt!
Teksten forekommer i følgende publikationer:
| Gue Venner af Anton Berntsen (1951) |
Copyright ISCA Software 2023-