Bemærk: Denne tekst er ikke korrekturlæst (endnu)!
Næer a mæ Hææst å Vuen er uud
å swinger mæ æ Pisk,
a sier en Piig ve hwer en Ruud,
dæ nekke så polisk.
Fræ Goormandshjem å HusmandsrØnn
di hælser å gjø Tæjn,
å ålld æ di så unng å kjønn,
te a æ hiel fålæjn.
En skulld jo finnd den rætt engong
å si å _fåld te ROW,
få jenle Folk æ Ti æ long,
de bææst er å vær tow.
Men næer der er en Snes såwal
en rætten godt ka lii,
fåstoer a ett, hwodan en skal
fo den Sag te en Siie
Niels Hansen håe jo en fi Støkk,
å di æ gjæww å milld,
ve demm en wal kund gjøør si Lykk,
i Fald en hæjsen villd.
Men hwem dæ håe de kjønnest Hoer,
å hwem en helst skuld ta,
—om så a løwwet hunder Oer,
a vest et ett endda!
Æ Høkers Grete æ så fin
mæ Plysses Koov å Slør,
æ Møllers lille An Kjestin
æ åldti ve Humør.
A der æ Mætt å An Sofi
å ande søød små Trolld,
-—-om a kund djeel mæ sjel i ti,
a gywt mæ mæ dem ålld!
Demm ka a snakk mej som dje Liig,
a spelle rask å flot, -
men næer a sier æ Præstes Piig,
så stoer a som Per Tot.
Mi Mund vil ålde sæjj etUer,
mi Kinder blywwe værrm,
a stor å kiger i æ Juer
å pelle ve mi Ærrm.
Hwo kjøn hun bæer hind Kjowl å Hat
æ mie end a ka sæjj,
å såen som hun hind Hoer hå sat,
ja hun wa vaer å ejj!
Å dæsom hun mi Nawn vild bæær,
så ved a hiel bestemt,
te den Daw hun bløw min mæ nær
wa ålld di ander glemt!
Teksten forekommer i følgende publikationer:
| Gue Venner af Anton Berntsen (1951) |
Copyright ISCA Software 2023-