Si, Tomas bløw jo liigodt Rigsdasmand,
endda æ Kjøvstafolk vild grinnd let a ham,
han wa få gammeldas å fræ æ Land,
men den Gong gik et såen, æ Bønder wand,
di kjæænd ham å wa jens om, di vild ha ham.
No skuld han så draw å te Kjøvenhawn,
å Stine fulde ham et Støk o Vej,
de knev let få hind, ve han skuld astæj,
dæ wa så møj hun tøtt, hun skuld sæj te ham.
Hun vest, te de vild blyw et fååle Sawn,
næer hun ett mie hååd ham hjemm om Daw'n
å ett om Awtenen kund pott sæ ve ham.
Hans Væjjmelsklæje håd hun bøest så pæen,
en Melldmad hååd han i en tærnet Klee,
hans Uddekjowl wa nylle bløwwen væend,
hun tøtt nok, hun kund vær hind Mand bekjæend,
men liigodt wa et småt nok mæ hind Glee.
En vest jo ett, hwa Sællskav han kam i,
di Rigsdasmend wa ves no swåe Kåål,
hwa om di no fand o i hans Parti,
te han skuld tåål — hwodan vild han vær fann,
mon åld de, han skuld sæjj, kun så vær sannd?
— dæ ska så manne Uer te i en Tåål!
Hun køsset ham å bøj ham pæen Fåwal:
A tænke nok, en snåe hør let fræ dæ,
Fåwal, mi Ven, ta no Wohærre mæ dæ,
så goer et nok mæ åldting som de skal.
Dæ ska jo nowwe te å styyr æ Land,
å de må do jo no wolsajt vær føj te,
a passer et hæhjemm, så godt a kan,
— men jen Ting må do loww mæ, lille Mand,
lyw ålde mie, end do håt æ nøj te!
Teksten forekommer i følgende publikationer:
| Jyske digte af Anton Berntsen (1969) |
| Skowwer af Anton Berntsen (1923) |
| Udvalgte Jydske Digte 1948 - første bind af Anton Berntsen (1949) |
| Udvalgte Jydske Digte 1968 af Anton Berntsen (1968) |
Copyright ISCA Software 2023-