Bemærk: Denne tekst er ikke korrekturlæst (endnu)!
Æ Juer slap da å mæ si Vinterkoov,
no smelte de siist å æ Sne i æ Groov,
å no værmer æ Suel o æ Ruud;
Lovise æ glad ve å sed i æ Suel,
hun hwiel sæ så godt i hind gammel Stuel,
å hun sier atte demm, der æ uud.
Dæ farres så manne i Daw o æ Vej,
hwem æ no de Kwinndfolk die lester astæj,
a tøgges de æ jen en skuld kinnd?
Et gammel Minnd kommer op i mi Sind,
no væænde hun sæ å kige herind —
åk Gud — An Mari — er et hinnd!
Ja no æ vi gammel, æ Ståes æ fåbi,
men ino ka a tyddele howws, An Mari,
de Ywwlgilld i Tammeses Stoww;
da do håd fåt Søren under æ Arm,
a wa såen a røst a Sorre å Harm,
da tøtt a, de bløw mæ få groww!
I dåånset — a so et som gjemmel en Toog,
å a pott mæ i jen a di mørkest Kroog,
a tændt: Gid a lo i mi Kjest!
Mi Lywwstøk klemt mæ så håt om mi Hjatt,
a bløw sykk ve å høør hwor di ander kund pjatt,
a mindt jo, mi Ven håd a mest.
Ja ja, de bløw mæ dæ fæk Søren ilywl,
å han døø — de æ atten Oer sien no te YWI —
å en anden æ gammel å jenn.
Å hun sedde Awwtæjtskuen i en Goer,
— mon hun ett kund ha godt å en Kaffetoer
å en Snak om den Ti der æ henn?
No komme hun ind! --- Åå, Godaw An Mari!
Hwa sæje do? — hå do kons letajte Ti? —
næj no ska do relenok blyww!
Vi tow æ få stommelwon no te å jaww,
vi ska ha wos en Snak om wo Unngdomsdaww,
— væsgue, sed om te æ Skyww!
De knivve så tit å fo Æænd o æ Ti,
di gammel æ henn, å di unncr go fåbi,
— skal a ett skel dæ å mæ di Klee? —
Di unng må jo væær såen som di no æ skavt,
men vi gammel vil helder ett hiel gi fåtavt,
vi ska osse imelld ha let Glee.
Vil do spiis et Støk Brø, a ka ett byj dæ Kååg,
men mi Kaffe æ gue, å den ska do smååg,
den værmer så godt i æ Krop.
De æ lænng sien vi tow kund såen sed å snakk,
— si kons no, hie håer a en Puud te di Nakk,
å så fo do let i di Kop.
Vi hår osse wan unng å kund slawwen te Sii,
ka do howws, An Mari, hwor æ Fædder kund skrii,
hwem ræjjnt da å rennd et Par Mill
I hwo håt vi måt sliid i æ Høst å æ Slætt,
dæ wa ingen dæ klawwet, å ingen wa trætt,
næer æ Spellmand klemt o mæ en Riel.
Men så bløw en gywt å fæk prøwet så møj,
så fæk en en Syggen, å Bøen hår en føj,
å æ Jegt sat sæ fast i æ Læend, —
men næer en no sedder å fålder i Snak,
så æænder et mæj, en må liigodt sæj Tak
få si LYW å den Lykk en fæk sæend.
No sedde vi sammel, wo Tanker æ milld,
men den Nat vi dåånset ved Tammeses Gilld,
a gjaan kund ha undt dæ no Klø!
A hår ålde wan sat i så hoer en Klemm,
men Guskelow te en Mennesk ka glemm,
— væsgue, ta Smør o di Brø!
Teksten forekommer i følgende publikationer:
| Udvalgte Jydske Digte 1948 - andet bind af Anton Berntsen (1949) |
| Udvalgte Jydske Digte 1968 af Anton Berntsen (1968) |
Copyright ISCA Software 2023-