Laust Peder hå wan te Ildebråend

»De hå nok wan Ildebråend i Nat?«
de har nok været ildebråend i nat
- »Ja, æ Træskomand fæk et lissom wal hjet,
ja en træskomand fik det ligesom vel hjet
a gik hen å vild si, hwo gal de wa fat,
jeg gik hen og vil sin hvor gal de var fat
å de æ de støøst Boel, te a hå sjet.
og de en de støøst boel til jeg har sjet
Æ Tag stod i Loww, å æ Flammer di hwææst,
en tag stod i loww og en flammer de hwææst
æ Rudder sprang å de knagt i æ Spær,
en rudder sprang og de knagt i en spær
de hawwlet mæ Gnister, de kwollmet å jææst,
de hawwlet mig gnister de kwollmet og jææst
en skuld nok pas o, te en ett kam få næer.
en skulle nok passe på til en ikke kom får nær
Æ Træskomand gik å wa godt tepas,
en træskomand gik og var godt tilpas
di mindt dæhenn, han håd høwt assurieret,
de mindt dæhenn han havde højt forsikret
æ Huws wa en gammel rådden Kas,
en hus var en gamle rådden kas
de vææst wa, æ Haww bløw osse skamfieret.
de vææst var en have blev også skamfieret
A wa lii dæhenn igjen i Daw tiele,
jeg var lide dæhenn igen i dag tiele
å a so, hwor æ Ild håd svejjen æ Træer.«
og jeg so hvor en ild havde svejjen en træer
- »Jamen sæj mæ, Laust Peder, bræænd da de hiele?«
jamen sæj mig laust peder bræænd da de hiele
- »De hiele? - Ok, de fåslow ett så næer!«
de hiele ok de fåslow ikke så nær

Tilbage

Copyright ISCA Software 2023-