De wa o æ Daw atte. Æ Hywwler stod å arrbe-
de var på en dag om en hywwler stod og arrbe
det i hans Værkstæj, han tow så sæer hårdt ve æ
det i hans værkstæj han tog så sæer hårdt ved en
Værktøw, å han hååd tow røø Plætter i æ Pannd.
værktøw og han havde tog røø plætter i en pannd
Han wa hejsen så gue, som æ Daw wa long, men
han var hejsen så god som en dag var lang men
det kunnd skie, te han bløw gal i æ Howed, så fæk
det kunde skie til han blev gal i en hoved så fik
han di hie røø Plætter, å så wa han ett gue å taes
han de her røø plætter og så var han ikke god og taes
mej. Han håd læjjen å tænt o Hans Jakobs GYW-
med han havde læjjen og tænt på hans jakobs gyw
termoel æ hiel Nat; han vest nok let om, te Kræ-
termoel en hiel nat han vest nok let om til kræ
sten å Karen wa gue Venner, å han kund nok ræjjn
sten og karen var god venner og han kunne nok regne
ud, te de vild blyw en Strææg i dje Ræjjning, hwes
ud til de vil blive en strææg i deres ræjjning hwes
de bløw te nued mæ Hans Jakob å Line. Han vest
de blev til nued mig hans jakob og line han vest
osse, te Line wa en skidt Kwind; de wa da så møj
også til line var en skidt kwind de var da så møj
lompen, te såen en skekkele Mand som Hans Ja-
lompen til sådan en skekkele mand som hans ja
kob wa kommen i mæ hinnd.
kob var kommen i mig hende
Hen o æ Formedde fæk han Besøg a Tysk-Jo-
hen på en formedde fik han besøg jeg tysk jo
han, de wa en gammel Bås, dæ plejjet å komm
han de var en gamle bås der plejjet og komme
hwæ Sommer. Han fåtalld di sååm Historrier hvæ
hver sommer han fortalte de sååm historrier hver
Gong, å di bløw ett mie sannd få de. Ä så hååd han
gang og de blev ikke mie sannd får de en så havde han
et såen, te han snakket dansk, næer han wa ædru, å
det sådan til han snakket dansk nær han var ædru og
tysk, næer han wa fuld, men han wa få de mjest
tysk nær han var fuld men han var får de mjest
let tysk i et. Hans Skekk hååd såen en ubestem-
let tysk i det hans skæg havde sådan en ubestem
mele Kulør, men den Kulør, æ Næjjs hååd, tow en
mele kulør men den kulør en næse havde tog en
ett fejl å. Æ Klæje wa osse sempel, de jenn Ærrm i
ikke fejl og en klæje var også simpel de alene Ærrm i
hans Frak wa næsten røwen å.
hans frak var næsten røwen og
»Mester har vel ikke en lille Skilling til en fattig
mester har vel ikke en lille skilling til en fattig
Rejsende?«
rejsende
»A vil snåe helde sjel gi æ Krowemand en«, såå
jeg vil snart eller selv giver en krowemand en sagde
49
æ Hywwler, »han foer en jo ilywl. De er en skidt
en hywwler han får en jo alligevel de er en skidt
Profession å såen rend å bejjs o æ Lanndvej, do
profession og sådan rend og bejjs på en lanndvej du
skuld helder gi dæ te å arrbed. Men do ka wol
skulle helder giver der til og arbejde men du kan vel
ett?«
ikke
»Tror Mester ikke, jaj kan arbejt? Jaj har ar-
tror mester ikke jaj kan arbejt jaj har ar
bejtet po de største Platser i Europa, und jaj har
bejtet po de største platser i europa und jaj har
været mit til at arbejte po en kongelig V agen in
været mit til at arbejte po en kongelig v agen in
Berlin! Mester har vel ikke en gammel Frakke til
berlin mester har vel ikke en gamle frakke til
en fattig og unglücklig Kollega?«
en fattig og unglücklig kollega
»Do kund gjaan træng te en«, swåår æ Hyww-
du kunne gerne træng til en swåår en hyww
ler, »di Ærrmer æ nok bløwwen uree lissom Lund-
ler de Ærrmer en nok blevet uree ligesom lund
Hanses Plejl. Men a håer ett flie Frakker, end a
hanses plejl men jeg har ikke flie frakker end jeg
sjel brugger«.
selv brugger
»Der bor ja en Pastor her i Byen«, såå Johan.
der bor ja en pastor her i byen sagde johan
»Kan jaj ikke hos ham få en Frakke, er han ikke
kan jaj ikke hos ham får en frakke er han ikke
en guter Mann?«
en guter mann
»Jo, han æ såmend gue nok, de ka godt væær,
jo han en såmend god nok de kan godt være
te han ka hjælp dæ, men så må do ett fåtææl ham
til han kan hjælp der men så skal du ikke fåtææl ham
åltfå manne Løwwnhistorrier. Han håe den Sæær-
åltfå mange løwwnhistorrier han håe den sæær
hjed, te han ka ett lii, næer Folk vil lyww. De æ
hjed til han kan ikke lide nær folk vil lyww de en
for Resten ham, dæ goe die nie ad æ Gååd, do ka
for resten ham der goe die nie ad en gååd du kan
jo prøww å go hen å snak te ham«.
jo prøww og go hen og snak til ham
»Kan det gå an at tale til ham so midt po
kan det gå an at tale til ham so midt po
Gaten? Han skal måske hen og tale mit en
gaten han skal måske hen og tale mit en
Døende!«
døende
»Han skal hen å gywt en gammel Mand, der æ
han skal hen og gift en gamle mand der en
halldø, mæ en Kjælling, der æ halltåvvele, de gjør
halldø mig en kjælling der en halltåvvele de gjør
ett så møj, om do skuld tøø ham let. Ä ka do fo
ikke så møj om du skulle tøø ham let en kan du få
ham te å læ et hiel vær, så ska do fo jen a di bææst
ham til og læ det hiel være så skal du få en jeg de bææst
50
Frakker, a håe. Men pas no o, hwa do sæje te ham,
frakker jeg håe men passe nu på hvad du sæje til ham
å IYW ett åltfå groww«.
og iyw ikke åltfå groww
Johan røst let betænkele o æ Howed, men han
johan røst let betænkele på en hoved men han
sat liigodt atter æ Præst å nååd ham lii udden æ
sat lige godt atter en præst og nååd ham lide uden en
By. Han hååd en Flask i æ Innderlomm, den tow
by han havde en flask i en innderlomm den tog
han en gue Toer å føst for å fo let mie Mued.
han en god toer og først for og få let mie mued
»Guten Tag, Hr. Pastor«, såå han å bokket så
guten tag hr pastor sagde han og bokket så
dyvt, han kunnd. »Må jaj tale et Ord mit Dem,
dyvt han kunde skal jaj tale det ord mit dem
Hr. Pastor, jaj er en fattig og unglücklig Mann!«
hr pastor jaj er en fattig og unglücklig mann
»Hvem er De?« spuur æ Præst.
hvem er de spuur en præst
»Jaj er en stakkels fattig Rejsende, Hr. Pastor
jaj er en stakkels fattig rejsende hr pastor
må ikke tage mig ilde op, at min Anzug er so mi-
skal ikke tage mig ilde op at min anzug er so mit, min
serabel, men jaj har ingen Penger, og jaj har ingen
serabel men jaj har ingen penger og jaj har ingen
Kone, der kan sætte en Lap på i så Henseende«.
kone der kan sætte en lap på i så henseende
»Naa, De er ikke gift?«
naa de er ikke gift
»Jo, Hr. Pastor, jaj er gift, men min Kone og
jo hr pastor jaj er gift men min kone og
jaj, vi lever ikke mere zusammen. Hr. Pastor skal
jaj vi lever ikke mere zusammen hr pastor skal
hen og gifte en gammel Mand, det er en meget al-
hen og gifte en gamle mand det er en meget al
forlig Sag, jaj kan tale mit derom, jaj er en erfaren
forlig sag jaj kan tale mit derom jaj er en erfaren
Mann i så Henseende«.
mann i så henseende
»Var Deres Kone ikke god ved Dem?«
var deres kone ikke god ved dem
»Hun var en Engel, før vi blev giftet, hun blev
hun var en engel før vi blev giftet hun blev
aber en Teufel. Jaj kom hjem en Abend mit et Par
aber en teufel jaj kom hjem en abend mit det par
Venner og var lidt lustig, und so hun mig utskæld-
venner og var lidt lustig und so hun mig utskæld
te und kaldte mig en Fuldsnude. En armer Mann
til und kaldte mig en fuldsnude en armer mann
har ogsaa Ehre i Livet, jaj tog hende venlig aber
har ogsaa ehre i livet jaj tog hende venlig aber
fest i Armen und sagte: »Hols Maul!« So hun gik
fest i armen und sagte hols maul so hun gik
til Politi und klagte, und jaj blev verhaftet, und
til politi und klagte und jaj blev verhaftet und
jaj havde dog ingen Ting gjort«.
jaj havde dog ingen ting gjort
51
»Det er nok Brændevinen, der har været Deres
det er nok brændevinen der har været deres
Ulykke, De skulde hellere være bleven ved Deres
ulykke de skulde hellere være bleven ved deres
Kone og have sagt Farvel til Flasken«.
kone og have sagt farvel til flasken
»Ach, Hr. Pastor, vat er vi Mennesker? Elendigt
ach hr pastor vat er vi mennesker elendigt
Hø, som Salmisten siger! Men jaj drikker ellers
hø som salmisten siger men jaj drikker ellers
ikke Brændevin, uden wenn jaj spiser Fisk, so jaj
ikke brændevin uden wenn jaj spiser fisk so jaj
drikke en lille Snaps til«.
drikke en lille snaps til
»Men De spiser maaske ret ofte Fisk?«
men de spiser maaske ret ofte fisk
»O, nej, Hr. Pastor, kun en liden Sild hver Mor-
på nej hr pastor kun en liden sild hver mor
gen, wenn jaj kan fo en. — Der var en Pastor ved
gen wenn jaj kan få en der var en pastor ved
den Fængsel, han talte so til mig, at jaj kan det
den fængsel han talte so til mig at jaj kan det
aldrig glemme. »Johan«, sagde han, »De er en an-
aldrig glemme johan sagde han de er en an
den slags Menneske end de andre, vi har med at gø-
den slags menneske end de andre vi har med at gø
re, jeg kan godt se, at De hører egentlig ikke hjem-
re jeg kan godt se at de hører egentlig ikke hjem
me her«. — Ach, de svandt, de svandt, de Dage!«
me her ach de svandt de svandt de dage
Johan væænd sæ om å so sæ tebaag, så sprang
johan væænd sig om og so sig tebaag så sprang
han lii mæ jet øver æ Vejjgroev å sat om bagve
han lide mig alligevel øver en vejjgroev og sat om bagve
æ Hæjn. Æ Præst so sæ osse om, han kund nok
en hæjn en præst so sig også om han kunne nok
si, te dæ kam en Mand bagatte dem, men han kund
sin til der kom en mand bagatte dem men han kunne
ett si, hvem de wa.
ikke sin hvem de var
»Hvor blev Fyren nu af?« Æ Præst kund ingen
hvor blev fyren nu af en præst kunne ingen
Stæje si Johan, å så gik han vie.
stæje sin johan og så gik han vie
— Karen bløw kyv å et, da hun so, æ Præst
karen blev kyv og det da hun so en præst
kam. »Så komme Kræsten liigodt få silde mæ æ
kom så komme kræsten lige godt får silde mig en
Dogter«, tændt hun ve sæ sjel. De so ud atte, te
dogter tændt hun ved sig selv de so ud om til
Line helder ett håd vint ham så tiele, hun fæk
line helder ikke havde vint ham så tiele hun fik
travlt mej o pynt sæ. Så satt hun sæ o en Stuel ve
travlt med på pynt sig så satt hun sig på en stuel ved
den syyg å foldet hind Hender å såå: »Ja, så i wo-
den syyg og foldet hendes hender og sagde ja så i vor
hærres Nawn!«
hærres nawn
52
»Maa jeg tale med Dem alene et Øjeblik?« såå
maa jeg tale med dem alene det Øjeblik sagde
æ Præst, han wa ett fri for å si let bøes ud. Karen
en præst han var ikke fri for og sin let bøes ud karen
gik ud i æ Kjøkken, å Line gik hen te æ præst. Han
gik ud i en kjøkken og line gik hen til en præst han
tow et Papier op å æ Lomm å så nued te hind,
tog det papier op og en lomme og så nued til hendes
men lii mæ jet ga hun såen et Hwien a sæ, te Ka-
men lide mig alligevel gav hun sådan det hwien jeg sig til kan
ren kam fåårend ind for å si, hwa dæ wa ve et. I
ren kom fåårend ind for og sin hvad der var ved det i
de sååm smed Line sæ o æ Gwol å sparket å slow
de sååm smed line sig på en gwol og sparket og slog
te Sii mæ bådde Arrm å Bien; de so ud lissom te
til sii mig både arrm og bien de so ud ligesom til
hun håd fåt Kramp, å så hvææst hun å tov o lis-
hun havde fåt kramp og så hvææst hun og tov på lis
som en gal Kat. Æ Præst bløw rø i æ Howed a
som en gal kat en præst blev rø i en hoved jeg
Fåskrækkels, han rederieret øve te den anden Sii
fåskrækkels han rederieret øve til den anden sii
a æ Stoww, å Hans Jacob rejjst sæ øwwer Æænd
jeg en stoww og hans jacob rejjst sig øwwer ende
i æ Seng å såå: »Hwa æ dæ ve et? Hwa æ dæ ve et?«
i en seng og sagde hvad en der ved det hvad en der ved det
»Kvindemennesket er jo komplet hysterisk«,
kvindemennesket er jo komplet hysterisk
såå æ Præst.
sagde en præst
I de sååm gik æ Daer op, å dæ kam en høv
i de sååm gik en daer op og der kom en høv
Mand ind mæ en Polletikasket o æ Howed. Han
mand ind mig en polletikasket på en hoved han
so de hie gall Kwinndfolk å skuld lii te å spør om,
so de her gall kwinndfolk og skulle lide til og spør om
hwa de wa, hie gik få sæ, men de føøst Line so æ
hvad de var her gik får sig men de føøst line so en
Polleti, sprang hun op å ræænd ud a æ Daer o hind
polleti sprang hun op og ræænd ud jeg en daer på hendes
Huesfædder.
huesfædder
»Hvad gik der af Konen?« spuur æ Polleti.
hvad gik der af konen spuur en polleti
»Hun har vist en dårlig Samvittighed«, såå æ
hun har vist en dårlig samvittighed sagde en
Præst. »Hun har leveret mig en falsk Attest, og jeg
præst hun har leveret mig en falsk attest og jeg
kom for at sige hende, at jeg ikke kunde fuldbyrde
kom for at sige hende at jeg ikke kunde fuldbyrde
den bestilte Vielse, men saa skabte hun sig helt
den bestilte vielse men så skabte hun sig helt
tosset«.
tosset
»De har vel ikke set en rejsende Haandværks-
de har vel ikke set en rejsende haandværks
svend?« spuur æ Polleti.
svend spuur en polleti
53
»Jo, det har jeg da, jeg fulgtes med ham et
jo det har jeg da jeg fulgtes med ham det
Stykke Vej, men saa forsvandt han pludselig. Har
stykke vej men så forsvandt han pludselig har
han gjort noget?«
han gjort noget
»Ikke andet, end at han har betlet lidt, men vi
ikke andet end at han har betlet lidt men vi
vilde nok snakke med ham. Han kunde muligvis
vilde nok snakke med ham han kunde muligvis
give os nogle Oplysninger om en Kollega, som vi
give os nogle oplysninger om en kollega som vi
har et Mellemværende med«.
har det mellemværende med
I de sååm kam der en V uen hen øwwer æ
i de sååm kom der en v uen hen øwwer en
Stjennbrow, de wa Kræsten, dæ kam mæ æ Dog-
stjennbrow de var kræsten der kom mig en dog
ter. Han sprang å æ V uen å kam ind te dem, å så
ter han sprang og en v uen og kom ind til dem og så
bløw den syyg ondersøgt. Æ Dogter spur Karen
blev den syyg ondersøgt en dogter spur karen
ud om, hwa di håd gjor ve hind Morbror, å han
ud om hvad de havde gjor ved hendes morbror og han
vild gjaan si di hie røø Dramm, men Karen vest
vil gerne sin de her røø dramm men karen vest
ett, hwoe æ Flask wa gjemt. Så fæk di Beskejn o,
ikke hwoe en flask var gjemt så fik de beskejn på
hwa dæ skuld gjøøres, å æ Dogter såå, te de skuld
hvad der skulle gjøøres og en dogter sagde til de skulle
nok blyw godt igjen, men de vild ta no Ti. Så drow
nok blive godt igen men de vil ta nu ti så drog
æ Dogter å, å æ Præst kam op å kjøør mæ ham.
en dogter og og en præst kom op og kjøør mig ham
— Hen o æ Attemedde kam Kræsten igjen, han
hen på en attemedde kom kræsten igen han
wa så glad som en nyslawwen Toskjælling. Han
var så glad som en nyslawwen toskjælling han
vild ha Karen mej hjem te hans Mue, å hun fæk en
vil have karen med hjem til hans mor og hun fik en
Nååbokuen te å sed ve Hans Jakob så lænng. Ka-
nååbokuen til og sed ved hans jakob så længe kan
ren wa glad ve, te di no wa kommen så vidt, men
ren var glad ved til de nu var kommen så vidt men
hun wa ett fri for å røst let, ve di gik ind i Maren
hun var ikke fri for og røst let ved de gik ind i maren
Pæjes Goer. Maren sad i en Arrmstuel å løøst i en
pæjes gård maren sad i en arrmstuel og løøst i en
Sallmbog, hun so så bre å så streng ud, å Karen
sallmbog hun so så bred og så streng ud og karen
fyldt så let ve æ Sii a hind. Men ve hun fæk sjet
fyldt så let ved en sii jeg hendes men ved hun fik sjet
regti o Maren, tøtt hun, dæ wa nued i hind Ansegt,
rigtig på maren syntes hun der var nued i hendes ansigt
dæ lignet Kræsten, å så fæk hun lii mæ jet såen et
der lignet kræsten og så fik hun lide mig alligevel sådan det
Mued, te hun tow Maren om æ Hals å køsset hind.
mued til hun tog maren om en hals og køsset hendes
54
»No, no Båen, læ no de vær godt!« såå Maren å
nu nu barn læ nu de være godt sagde maren og
skubbet hind fræ sæ, men hind Ywn bløw dooget,
skubbet hendes fra sig men hendes øjne blev dugget
å Karen kund godt si, te de wa ett de gallest, hun
og karen kunne godt sin til de var ikke de gallest hun
kund ha gjoer.
kunne have gjoer
»Do må helder fo æ Saager å si«, såå Maren,
du skal helder få en saager og sin sagde maren
de blywwe wal snåe dæ, dæ ska sto for et«.
de blywwe vel snart der der skal står for det
Så gik di rondt å so æ Gjemmer atte; Karen håd
så gik de rondt og so en gjemmer om karen havde
ålde faar sjet så møj Linnet å Sølltøw o jet Stæj,
aldrig før sjet så møj linnet og sølltøw på alligevel stæj
men Maren ga ingen Lin, inden de hiele wa gav-
men maren gav ingen lin inden de hiele var gav
wen igjemmel.
wen igjemmel
»Læ mæ no si, do æ gue ve Kræsten«, såå hun,
læ mig nu sin du en god ved kræsten sagde hun
»han æ mi jennest Båen«.
han en mit, min jennest barn
Karen keg op te Kræsten, hun kund ett båå sæ
karen kiggede op til kræsten hun kunne ikke båå sig
for å li. Ä Kræsten løwt hind op te sæ å køsset
for og li en kræsten løfte hendes op til sig og køsset
hind, ilaw hans Mue so o et.
hendes ilaw hans mor so på det
I æ Mørkning wa dæ nued, dæ puslet ve æ
i en mørkning var der nued der puslet ved en
Hywwlers Daer. De wa Tysk-Johan, dæ kam le-
hywwlers daer de var tysk johan der kom le
stend.
stend
»Får jaj so den Frakke? Der blev ikke nogen
får jaj so den frakke der blev ikke nogen
Bryllup ! «
bryllup
»Nej, hold no let«, såå æ Hywwler, »de et ett
nej holde nu let sagde en hywwler de det ikke
atter æ Akkort. De wa ves ett di Skyld, te æ Brøl-
atter en akkort de var ves ikke de skyld til en brøl
lup ett bløw te!«
lup ikke blev til
»Jo doch!« såå Johan, »den Politi blev utsendt
jo doch sagde johan den politi blev utsendt
for at fange mig, und wenn den Kjælling så Politi,
for at fange mig und wenn den kjælling så politi
hun blev bange og løb væk. Det var doch min
hun blev bange og løb væk det var doch min
Skyld, at der ikke blev nogen Bryllup i så Hense-
skyld at der ikke blev nogen bryllup i så hense
ende«.
ende
55
»Den Historri æ ves lisså sannd som demm, do
den historri en ves lisså sannd som demm du
plejjer å fåtææl«, såå æ Hywwler. »Men de æ de
plejjer og fåtææl sagde en hywwler men de en de
sååm, no skal a si å find jen te dæ«.
sååm nu skal jeg sin og find en til der
De håd osse wan en strenng Daw få Kårre-Sti-
de havde også været en strenng dag får kårre sti
ne, hun håd wan vidt omkring, å hun skuld ålld-
ne hun havde været vidt omkring og hun skulle alle
vejjn gjø Relehjed få, hwa de wa, dæ gik få sæ nie
vejjn gjø relehjed får hvad de var der gik får sig nie
ve Hans Jakobs. Om Awtenen kam hun ind te
ved hans jakobs om aftenen kom hun ind til
Jens Tækkimands, å die bløw de hiele gawwen
jens tækkimands og die blev de hiele gået
igjemmel ve en Kop Kaffe.
igjemmel ved en kop kaffe
»Ja, sikken Anstalt dæ wa«, såå Stine. »Dæ wa
ja sikken anstalt der var sagde stine der var
bådde Præst å Dogter å Polleti, å Line skavt sæ
både præst og dogter og polleti og line skavt sig
såen, te di såå, hun wa hiel assyrisk. De wa groww
sådan til de sagde hun var hiel assyrisk de var groww
useniert for æ Præst å si o, hwodan hun gjor sæ
useniert for en præst og sin på hwodan hun gjor sig
te. Men de kam godt nok te å sææd, hwa do såå
til men de kom godt nok til og sææd hvad du sagde
i Gue, Jens, te de Gywtermoel bløw der ingen
i god jens til de gywtermoel blev der ingen
Walsegnels ve«.
walsegnels ved
»Di såå, te hun skuld ha en lille«, såå Lisbet,
de sagde til hun skulle have en lille sagde lisbet
«de passet dawel ett?«
de passet dawel ikke
»Løwn å Skidt!« såå Stine. »Hun håd stappet
løwn og skidt sagde stine hun havde stappet
hind Skjøwt ud mæ Kluud, få te de skuld si såen
hendes skjøwt ud mig kluud får til de skulle sin sådan
ud«.
ud
»De æ strenng å høør om såen en Sællehjed«,
de en strenng og høre om sådan en sællehjed
såå Lisbet å taaret hind Ywn. »Hvem skuld ha
sagde lisbet og taaret hendes øjne hvem skulle have
tænt, te såen nued kund go få sæ hie i wo Sown.
tænt til sådan nued kunne go får sig her i vor sown
En skuld onder o, te et Kwinndfolk ka gjøør såen
en skulle onder på til det kwinndfolk kan gøre sådan
en Bannis«.
en bannis
»De wa hoer, hwoe de wa øwe«, såå Jens Tæk-
de var hår hwoe de var øwe sagde jens tæk
kimand, »men de våår da kons halanden Dav å
kimand men de våår da kun halanden dav og
en Attemedde
en attemedde
56
Copyright ISCA Software 2023-